Tre postulater om tomater som frarøvet meg noe av innhøstingen
Første postulat
"Tomater vokser godt på fattige, steinete jordarter." Først forstod jeg bokstavelig, og fikk følgelig en liten innhøsting. De vokser, men hva er innhøstingen?
Til slutt åpnet øynene mine da jeg så at alle vinnerne av konkurransene matet tomatene sine veldig bra. Det viser seg at de elsker å spise tomater.
Da fant jeg et vitenskapelig arbeid, jeg vil definitivt vise deg hvilke to fantastiske tabeller med forskningsresultater som er gitt der. Faktisk må tomater mates ordentlig, og det ble klart hvordan!
Andre postulat
"Overskudd av nitrogen er kontraindisert for tomater." Jeg er enig, men frykten for dette overflødige nitrogenet var ikke min beste venn. Jeg brukte ikke nitrogengjødsel.
Jeg la til vermicompost og komplekse gjødsel for tomater, men er det nok? Nok en nitrogenfikserende bakterie. Hva om tomatene mine sulter? Den samme vitenskapelige artikkelen beviste at jeg matet dem lite!
Det tredje postulatet med et ordtak
“Tomat er en veldig plastisk plante” - det vil si at du kan eksperimentere med den, mildt sagt, den vil fremdeles vokse og bære frukt. Og her: "Vi må plukke av bladene":
- For å forhindre sykdommer vil busken bli bedre ventilert
- For at fruktene skal få mer lys
- For å få tomater til å modnes raskere, kan fruktene selv gjøre bladene.
Jeg har allerede skrevet at det etter min erfaring er nødvendig å legge igjen maksimalt antall blader, da er tomatene bedre. Og å forsvare seg mot sykdommer på andre måter. Så synd bladene, som i begynnelsen av lastebiloppdrett uvitende skjæres av!
Og her er bekreftelsen !!!
Vitenskapelig artikler
Vi ser det for alle tre befruktningsgrader:
- Jo mer gjødsel (innen rimelige grenser), jo større er utbyttet
- Jo større bladareal, desto større er utbyttet
- Jo større bladets lengde og areal er, jo større er fruktens gjennomsnittsvekt.
Hva med smak?
Det er hvordan:
Fruktkvalitetsindikatorer er tørrstoffinnhold, sukker og vitamininnhold. Et overskudd av nitrogen (bunnlinjen) forverrer tomatkvaliteten litt.
Det viser seg at med balansert, rimelig fôring er tomater klare til å spise mye nitrogen, mens det ganske enkelt vil være mer velsmakende sunne frukter. Med omtrent samme nitrogeninnhold (ikke nitrat).
I dette tilfellet ble selvfølgelig all gjødsel påført i tide. Forfatteren foreslår nemlig å innføre kalium og fosfor i den beregnede mengden om høsten, og nitrogen om våren.
Det er også et fantastisk tema om rettidig fukting av jord for tomater, ingenting kan assimileres uten vann, men mer om det en annen gang.
Hvordan finner du konklusjonene? En slutt på all debatten om løv og gjødsel!
Del dine observasjoner av tomater!
Jeg vil være takknemlig for abonnementet og kommunikasjonen :)