Hvilke trær og busker i hagen min eksisterer perfekt på seks mål: eple, pære, aprikos, kastanje, kirsebær ...

Min mor sier at hvert tre i hagen skal være gunstig, det vil si frukt. En bjørk kan ikke ta med epler eller pærer, noe som betyr at den ikke skal være på stedet.

En dag blåste en slags vind frøene helt opp til verandaen min. Om våren ser jeg: et veldig lite tre, 7-8 centimeter høyt. Bladene er små, klissete. Hånden reiste seg ikke for å trekke den ut og kaste den. Et år senere transplanterte hun et dyrket bjørketre bak gjerdet på stedet. En slik skjønnhet har vokst på fem år!

En kastanje lurte ved siden av ripsbusken. En gang nevnte jeg at jeg drømmer om en kastanje nær huset mitt. Barna hadde med seg den spirede frukten av dette treet som en gave. Spiren var ganske liten. Nå er treet omtrent fire år gammelt.

Vi fikk dette fantastiske treet fra de tidligere eierne. Jeg kaller det plomme-kirsebær.

Jeg vet ikke hvordan det skjedde, men plommer modner på en gren og kirsebær på alle de andre.

Det eldste treet i hagen er epletreet. Hun er omtrent 40 år gammel. I vår måtte den "gamle kvinnen" behandles godt. To store hull i stammen drepte ganske enkelt treet.

I takknemlighet blomstret epletreet voldsomt, og nå er det fortsatt dekket med små epler. Du kan åpne et vindu, strekke hånden din - og her er det et duftende mirakel!

Vi kjøpte en pæreplante i barnehagen.

De første fruktene dukket opp bare i det sjette året: 18 stykker. Jeg regnet ikke i år. Jeg ser det mye. Nå er pærene mørke burgunder. Når de er modne, vil de være ravgule med rødt fat.

Jeg kaller dette bringebæret "Alla Vladimirovna". En eldre litteraturlærer brakte meg noen kvister. Bærene er store og smakfulle. Frukting til høsten.

Jeg kan snakke uendelig om hagen min. På mine ti hundre kvadratmeter vokser også havtorn, rips, lind, aprikos, kirsebær.

Hvert tre, busk har sin egen fantastiske historie. Kanskje neste gang…