Bad 2 i 1. Vårt budsjettalternativ
Vi bor i en landsby, vi jobber, selv om vi allerede er pensjonister. Vi bestemte oss for å bygge et nytt badehus og et lysthus på siden vår, slik at det om sommeren ville være et sted å sitte med gjester i frisk luft, slappe av etter badehuset og drikke te. Det var ikke nok plass på stedet, og det var heller ikke mye penger. Derfor avviste vi umiddelbart alternativet med gassoppvarming. Det ble bestemt at badehuset skulle være på tre og alltid et tømmerhus.
Og det gjorde de. De tok et tømmerhus av furu og monterte det på et steinfundament. Og når det kom til taket, tenkte de. I utgangspunktet ble det antatt at badet vil ha en liten veranda, som en baldakin, og et gaveltak. I dette tilfellet viste taket seg å være tungvint, og gavlene måtte dekkes med noe, og dette er arbeidskrevende og kostbart.
Og så kom tanken i hodet: hvorfor ikke lage en romslig veranda, som vil være et sommer lysthus for sammenkomster? Som de sier, vi skal slå to fluer i en smekk. Vi tenkte, gjorde beregninger, og - forsett!
Nå var bredden på verandaen 2,5 meter i hele lengden av tømmerhuset - 6 meter. For denne størrelsen er et valmtak, som hvilte på metallrør, best egnet. Størrelsen på taket ble beregnet slik at profilen ble kuttet uten skrot, igjen for å spare penger. Jeg måtte tukle, men taket viste seg å være pent og kompakt.
Inne i selve badehuset er det ingen fasjonable herligheter, alt er enkelt og sunt. Ovnen var sveiset på det vanlige, det såkalte «damplokomotivet», men det ble satt dypere inn slik at gulvet ble varmt.
Et kloakkrør ble lagt under gulvet og ført inn i en grop. Deretter ble jorden lagt i form av en bolle, isolert med skumplast, et lag med sementmørtel ble lagt på toppen, og en sifon ble plassert. Senere ble det lagt fliser på sementen for å gjøre den lett å rengjøre. Du løfter et par gulvbord og skyller raskt flisene med en børste og vann fra en slange – enkelt og hygienisk.
Fra innsiden er badehuset og garderoben kledd med furutopp, og de ser slik ut.
Ovnen fyres fra garderoben.
Ved første øyekast ser ovnen ut til å være for liten, men hele 15 bøtter med bar stein passer inn i risten. Badet varmes raskt opp, dampen er herlig, tørr, som i en badstue. Men tanken viste seg å være for stor (100 l), vi fyller den bare halvveis, ellers varmes vannet opp i lang tid. Men dette kan fikses.
Vi planlegger å ta med kaldt vann til badehuset, men foreløpig fyller vi beholderne gjennom en slange fra huset.
Og selve badehuset ser nå slik ut fra utsiden.
Jeg skal legge til at vi isolerte vegger, tak og gulv på verandaen, satte trerammer, så det er varmt der til sent på høsten. Det viste seg å være et ganske romslig rom.
Verandaen viste seg virkelig å være veldig funksjonell. Det er et bord med benker, to lenestoler, et lite skap med servise. Etter badet hviler vi der, og når barn eller slektninger kommer, blir verandaen et yndet sted for sammenkomster.
Sannsynligvis vil denne versjonen av badekaret for noen virke ikke moderne. Nå bygger de i stor skala, med maksimalt fasiliteter. Og dette er vi godt fornøyd med. For en landsbyfamilie med liten inntekt - det er det. Vi blir glade hvis erfaringen vår er nyttig for noen.
Kom til kanalen, vi fortsetter samtalen om hverdagsvisdom.