I dag i butikken hørte jeg historien om hvorfor ambulansen kom, hvor det bor en dysfunksjonell familie med tre barn i landsbyen vår

I dag klokken 11, som vanlig i helgen, kom jeg til bygdebutikken vår for å kjøpe det ferskeste brødet. Den bringes til oss fra nærmeste landsby, hvor landbruksfirmaet driver et bakeri. Hvis du vil ha varmt brød, så må du komme nøyaktig rundt klokken 11.

Bilen hadde allerede gått, jeg tok brødet og hørte på hva de to kvinnene og selgeren snakket om ved skranken.

Det viser seg at en ambulanse kom til huset i morges, hvor det bor en dysfunksjonell familie med tre barn i bygda vår. Barn blir ofte tatt fra dem, de setter i relativ rekkefølge, så blir sønnen og døtrene returnert. Men snart faller mor og far i en ny fyllesyke og hjemme blir det ille igjen. Barna blir tatt bort igjen. Dette er den typen redsel som skjer i livene til disse barna.

For øyeblikket, i familien, er ikke alt så ille. Familiens overhode har, til alles overraskelse, jobbet i flere måneder, på en eller annen måte holdt på sagbruket. Og selv om det er penger til vodka, drikker de ikke mye. Husene er i orden, det er mat, barna er utkledd. Tvillingjentene går på kriminalomsorgen og blir hentet av skolebussen på bussholdeplassen hver morgen.

Det er forresten verdt å nevne at det kommer to busser til bygda - den ene fra kriminalomsorgen, den andre fra den vanlige. Så fem barn går på en kriminalomsorgsskole, og to barn går på en vanlig skole. Dette er hva drukkenskap gjør med landet vårt, med fremtiden vår. Og vår fremtid, som det sovjetiske slagordet sier, er våre barn.

Men de diskuterte ikke bare tilstanden til familien, men det faktum at den lille gutten, han er rundt 5 år gammel, i dag ble tatt med til intensivavdelingen, hvor de ble pumpet ut med vanskeligheter. Årsaken var at moren tilsynelatende var for lat og ikke varmet opp huset, det ble kaldt. Så tente hun på alle 4 brennerne på gasskomfyren og begynte å varme opp rommet med gass. Det førte til at gutten ble alvorlig forgiftet. Hun klarte rett og slett ikke å vekke ham!

Jeg ble til og med redd for at hele familien ikke kunne våkne. Tross alt danner gassen som brenner i brenneren, når den interagerer med oksygen, karbondioksid. Men når det ikke er nok oksygen i rommet, dannes karbonmonoksid, en av de mest forferdelige giftene, som verken har smak eller lukt, og derfor veldig farlig. Utseendet er indikert av den oransje fargen på flammen på brenneren.

Men karbondioksid i høy konsentrasjon er også farlig, det forårsaker hodepine, svimmelhet og oppkast. Grunnen til dette er at i blodcellene erstatter karbonoksider oksygen og hjernen får mindre oksygen. Derfor forårsaker oksygensult lignende symptomer.

I tillegg kunne brannen slukke, og gassen ville gå inn i huset. Vri deretter bryteren og spreng. Her ville ingen ha reddet ikke bare denne familien. De bor i en tomannsbolig, det vil si at helt uskyldige naboer kan lide.

Mest sannsynlig ble babyen forgiftet av karbonmonoksid. De forteller at han ble kjørt til regionsenteret fordi regionsykehuset vårt ikke har nødvendig utstyr.

Her er en så forferdelig historie, som er ganske egnet for branninspektører som et foredrag om utillateligheten av å varme opp et hus med en gasskomfyr. Men i bygda vår skjedde det virkelig.